1: Uprising
Første gang eg hørte denne var på P4 på premieren av sangen. Fikk sommerfugler med èn gang den begynte, om det var fordi den var bra eller fordi eg visste at det kom noe som eg likte, det vet eg ikkje, men no elsker eg den ihvertfall. Syns den e fantastisk! Ikkje veldig-typisk Muse, men kommer ikkje på nåken andre som kunne lagd denne. Funker fett som ringetone! Elsker den synthen i bakgrunnen. Aner ikkje ka de synger om, men den e flott og kul fordi om :D
Karakter 4
2: Resistance
Begynnelsen høres ut som en blanding mellom en vind og en UFO som reiser opp igjen til verdensrommet. Litt sånn mystisk intro, liker det.. Denne sangen e sånn type eg liker å høre på når eg e hjemme aleine og rydder.. Bygger seg mer og mer opp, og begynner ikkje veldig plutselig. En mystisk eim e der gjennom hele sangen. Høres nesten ut som Matthew driver en samtale med de andre i bandet, og de plutselig avbryter han med "It could be wrong, could be wrong", og han svarer: "But it shouldn't be right...", også de å overtale han, mens han kommer med unnskyldninger. Herlig sang. Liker "mellomspillet" med syngingen i, kort og greit og veldig fint med moll-toner. Sangen avslutter med den mystiske tonen, flott altso! :D
Karakter: 4+
3: Undisclosed Desires
Når sangen starter tenker eg me en gang: "Annie!". Det høres ikkje litt ut som Muse engang, denne stilen e ukjent.. Men når eg har hørt på sangen en stund e den faktisk ikkje så gale likevel, litt Muse e det i den. Refrenget liker eg. Det eg savner e "kjennetegnet" til Matthew, kor e pustingen hans?! Den må vi få tilbake.. Ellers e det litt sånn hoppetihopp-sang, blir i sprettent humør av den, og kunne godt brukt den som treningssang. Liker handlingen i teksten.. etlerant med demoner i fortiden din eller noe sånt.
Karakter: 3
4: United States Of Eurasia
Denne sangen ELSKER eg!! Må rett og slett innrømme at dette e blitt min favorittsang på albumet. Rolig og fin, og pustingen til Matthew e tilbake. Det høres egentlig ikkje så veldig mye ut som Muse, men akkurat det gjør ikkje nåke. Når sangen "begynner" skikkelig, så høres det ut som Queen, og plutselig går den inn i noe arabisk magedansgreier, noe som eg syns e utrooooolig stilig! :D Har ikkje peiling på ka sangen EGENTLIG handler om, men liker teksten fordi om. Også liker eg veldig godt "they just promise to go on and on and on", også når det kommer til: "united staaaaaaaaaaaaaaaaaaaates", elsker akkurat den delen! Også slutten då, fantastiske slutten. Det e typisk Muse, tenker eg, å gradvis (hehe..når eg sitter og skriver dette her så sitter Oddvar og synger til :P) går inn i et klassisk emne. Og det beste e at det passer så utrolig godt inn med resten av sangen, en rolig og fin slutt med (Brahms va det vel vi fant ut at det var kanskje?) Også i bakgrunnen høres det nesten litt ut som det e unger som leker, veldig søtt.
Karakter: Denne MÅ eg gi en 6'er på! Rett opp!
5: Guiding Light
Når sangen begynner ser eg for meg tre personer som kommer mot meg i sakte film, med hvit bakgrunn og lys motm eg. Litt sånn seier-aktig sang. Virker nesten som en lettelse å høre på den, faktisk! Og pustingen til Matthew e tilbake for fullt! Det elsker eg. Hele sangen virker litt sånn at de går i sakte film mot nåke.. (passer vel ekstra bra med tittelen på sangen då). Også den gitarsoloen då! Elsker den. Enkel og fin, akkurat sånn eg liker det.
Karakter: 4
6: Unnatural Selection
Liker introen, orgel og "skygget" stemme. Takten i sangen e flottings, liker den, gladfot-takt med en aggresiv tekst. (aggresiv? heter det det!?....) Når refrenget begynner skifter den takt, noe som e veldig stilig, og sinnsykt vanskelig sånn egentlig.. den første gitarsoloen e helt grei, ikkje for fin og langt ifra stygg. Liker mye bedre den andre, sjøl om den e ganske lik. Også overgangen fra treig takt til kjapp takt, kjempekult! :D
Karakter: 4
7: MK Ultra
Merkelig begynnelse, veldig merkelig! Høres ut som nåke 80-talls greier. Eller egentlig ikkje, men samtidig jo. Merkelig lyd på synth'en, men samtidig litt tøff.. Denne sangen har eg egentlig ikkje fått helt sansen for, den e tøff, men ikkje nåke sånn overraskende.. Liker refrengene, og teksten e bra. Liker det som kommer etter refrenget også.. Men det e langt fra typisk Muse, men samtidig så e det litt Muse i den når sangen e kommet et stykke uti..
Karakter: 3+
8: I Belong to You (+Mon Cœur S'ouvre à Ta Voix)
Første gangen eg hørte denne sangen trodde eg det var Maroon5 som spilte. Helt seriøst, dette e veldig ulikt Muse! Men eg liker den fordi om. Dette e en skikkelig gladsang, gikk og hørte på den for en tid tilbake, og plutselig ploppet det opp masse sommerfugler i magen, og eg klarte ikkje å stoppe å smile. Så sjøl om den e langt fra typisk Muse så e den faktisk fabelaktig bra.. Og at de begynner å bruke fransk i tekstene sine, det overrasker. Bare dumt eg ikkje kan fransk, skjønner ikkje et kvekk av ka de synger. Men eg liker den delen fordi om, den minner meg om etellerannet nydelig.. uten at eg klarer å sette ord på det.. På en måte at eg kommer hjem fra en laaaang ferie, med lange bilkøer, også kommer vi hjem, og då får eg liksom den følelsen eg får når eg hører på den. Sånn glad og lykkelig følelse av at no e det slutt på nåke som har vert kjekt.. Også oboen(? husker rettn og slettn ikje ka det instrumentet heter) på slutten virker litt merkelig, men det passer faktisk inn..
Karakter: 5
9: Exogenesis: Symphony Part 1
Ja, det e typisk Muse å ha klassisk musikk innimellom, men dette syns eg rett og slett e for mye. Det e bra at de har en vri midt inni sangen, men det tar for lang tiiiiid før den begynner! Og det e ganske okey når den begynner også, veldig rolig, kanskje litt kjedelig, men det e oppfinnsomt.. Elsker gitarsoloen når det nærmer seg slutten, men den varer så kort at den ikkje e nåke særlig å trekke opp på..
Karakter: 2..
10: Exogenesis: Symphony Part 2
Snooork.. kjedelig, kjedelig, KJEDELIG. Klarer ikkje følge me på sangen i det hele tatt.. ihvertfall ikkje før 2 minutter uti sangen, då blir det litt mer futt i sangen, og der liker eg meg. Matthew sin stemme e som vanlig faaaaaaaantastisk! Men så blir det klassisk igjen, ikkje fullt så kjedelig som i begynnelsen, men..
Karakter: 3
11: Exogenesis: Symphony Part 3
Dette e den sangen av disse tre siste eg har mest sansen for. Den like eg å høre på når eg ska feks sove, eller når eg bare ska ta det helt med ro og ikkje gjøre nåke annet enn å høre på musikk. Den e faktisk helt perfekt sånn tempo og oppbygging i sangen.. Me like! Og i tillegg te at den minner meg om en sang eg spilte på piano før :D
Karakter: 4+
*************************************
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar