Snart påske, wiii

Jeg er SÅ klar for ferie nå. Temperamentet mitt blir bare kortere og kortere, tar til meg alt som blir sagt omtrent. Så lenge jeg ikke er hyper, da tar jeg det til meg ved en senere anledning, for å si det pent. Jeg er lei av internatliv og folkehøyskoleliv, jeg vil hjem og gå utav huset og opp til bussen for å gå på jobb og leke med unger og slippe å tape alle meningsløse, teite diskusjoner om hvilket smør man skal ha på grøten og om hvilke filmer som er best og sånn. Jeg er ikke fan av Harry Potter, unnskyld, det var ikke meningen å bli sånn som dere ikke ønsket. Skjønner ikke hvorfor det er en skam. Trodde det var sånn at det var bra å ha egne meninger. Jeg er ikke Harry Potter-typen. Jeg er ikke som andre, jeg har hørt at jeg er noe for meg selv (positivt eller negativt ment, det er ihvertfall sant.) Og det er ikke kun mamma som har sagt det, selv om hun sier sånn 100 ganger i måneden at jeg er unik. Jada, vet det. Og takkfordet. Og har hørt det mange ganger på skolen også; jeg tør å være meg selv, jeg prøver ikke å være noen andre og jeg er ikke meg selv for å passe inn, jeg er meg selv fordi det er den jeg er. Og ingen kan endre det. *I'd rather be hated for who I am, than loved for who I'm not*. Det har vært personer dette året som har prøvd å endre meg. De har fått klar beskjed. De har gitt opp. Jeg endrer meg ikke for at de skal like meg bedre.
Det er selvsagt noe annet i vennegjeng enn jobbsammenheng. Er det noe jeg gjør som de jeg jobber med ikke liker, så prøver jeg å forbedre meg. Jeg liker konstruktiv kritikk. Men selv om jeg gjør de tingene jeg gjør, så betyr ikke det at jeg er en skam, osv. Jeg tror faktisk ikke det er lov å si i jobbsammenheng. Skulle ønske det gikk an å ikke være lov i vennelivet også. Selvsagt, jeg kan jo gi beskjed om det. Men jeg føler jeg syter sånn. Jeg føler jeg er kjempefrekk i kjeften mot nesten alle nå. Svarer med sarkastisk tone 50% av tiden, føler jeg. Og visst ikke så maser jeg hull i en stein. Det er jo også bare det å være meg, men folk irriterer seg over det, og lager vitser om det. Sånn egentlig er det helt greit, men noen dager er det bare dritt. Igår var det greit, idag er det ikke fullt så greit. Humøret mitt er merkelig idag. Glad, men skikkelig irritabel... whyyy... Jeg håper det blir slutt på humørsvinger når jeg slutter her. Har aldri hatt så stor humørsvinger som nå de to siste månedene. Det bør være pga jeg har vært\er lei. Aner ikke hvorfor jeg skriver dette på bloggen. Eller jo,dette er jo en blogg til å skrive ned negative ting. Har blitt litt mye i det siste. Skrev jo for ett par dager siden.

Vi fikk taco igår, forresten. Første gang jeg har spist taco (i matsalen)på folkehøyskolen. Digg var det! Men familie-tacoen vår er bedre, selvsagt. Når kokkene skal lage til 90 personer så kan man ikke diske opp med guacemole og mangosalat og bønner og greier. Det blir dyrt. Så jeg klager ikke. Taco er nam, uansett. Så lenge det er kjøttdeig, salat, tortillaslefser, ost og rømme\salsa, så er jeg ikke vanskelig å be til å spise til jeg buler ut enda mer enn hva jeg gjør fra før. Tror forresten jeg har gått opp i vekt i det siste. Jeg hater å snakke om dette temaet offentlig, men det er vel kanskje også en grunn til humøret mitt. Jeg har spist utrolig mye snacks i det siste. Gunhild har mye farlig på rommet sitt. Og nå har jeg kjøpt mitt eget. JEG MÅ TRENE. Det hjelper sikkert på humøret også. Gjør det etterpå. Spise først.

PÅSKEFERIE OM TO DAGER!!!!!!!! <3