Bill.mrk. Kjærestesyk

Nå har jeg vært singel i... 1 år... 7 mnd... og etellerannet. Det var egentlig ganske ok det første året, og da jeg gikk på fhs. For da hadde jeg folk rundt meg hele tiden, og gjorde på noe hele tiden, og tenkte ikke så VELDIG mye over kjærestegreier. Eller jo, det gjorde jeg. Jeg likte jo en fyr på skolen. Men ikke så mye som jeg gjør nå. Men nå når jeg er ferdig på skolen, og ikke liker ham på den måten lengre, så er jeg blitt vanvittig kjærestesyk. Jeg har aldri vært så kjærestesyk som jeg er for tiden. Det er helt forferdelig, føler meg så sinnsykt ensom og gidder ikke gjøre noe med det eller noe, bare går og håper på at en fyr jeg møter på gata bare skal ta meg med storm og bli min for alltid. Eller ok, jeg prøver å gjøre litt med det. Jeg har vært en del ganger i byn, senest søndag, og satt på en pub og så på Brannkampen (alene...) i håp om at det kom en kjekking inn på puben. Men var bare noen litt overmodne mannfolk der med måne og gedigen pondus, og tre smågutter som så ut som de egentlig ikke fikk lov til å komme inn på 18årssteder (med tanke på utseendet). Og på fredag klippet jeg meg, og det var to fyrer som først ved Lille Lunggårdsvann prøvde å legge an på meg (tror jeg ihvertfall, han smilte sånn skikkelig gleskt også sa han hei og målte meg... ekkelt), også var det en fyr som hadde dèt avhøret på meg i BigBitekøen. "E du fra Bergen? Hvor i Bergen? Åja, kor i Knarvik då? Ka skal du no då? Kor har du vært då? Ka du driver med sånn ellers då? Kor jobber du då?" osv. Litt freaky, han var en neger(? er det fint å si det? afroamerikaner? afronordmann?), med foreldre fra Jamaica og Afrika (tror jeg), og han var født i London men hadde bodd i Norge i 12 år. (Alt jeg husker..... )
Men det er så irriterende. Det har vært ett par som jeg føler har sendt blikk etter meg de siste gangene jeg har vært inne i byn, det kan jo være at det bare er jeg som er innbilsk. Men de som sender blikk er ikke pene... og de som begynner å snakke med meg er ikke min type. Jeg tror jeg kan merke sånt på førsteinntrykket. Jeg faller lett for en person om det er riktig person liksom. Kriteriene mine er vel ifølge noen (uten å nevne navn) litt høye. Men det er bedre å ha høye kriterier enn å ha lave og bli slengt ned i dritten enda en gang, tenker jeg. Jeg vil heller vente på "the one" (jeg har sett for mye på How I Met Your Mother) enn å gå rundt og prøve meg på alle som kan på en eller annen veldig minimal måte virke interessant, fordi han har Audi RS4 eller fordi han er kokk eller fordi han går i uniform.. Eller det med uniform hadde jeg egentlig nesten drete litt i om hvordan fyren hadde sett ut og sånn, hallooo...unifooorm. Heh heh.

Dette har jeg jo nevnt før. Femte hjul på vogna og sånn. Nå har Stine fått seg kjæreste også, heldiggrisen. Så nå har alle mine aller nærmeste kjæreste. Sandra har Vegard, Amalie har Birger, Synnøve har Øystein, Stine har Anders... og det er jo de jeg henger mest med, så jeg merker det skikkelig godt at jeg blir dritmisunnelig hver gang de er ilag med kjæresten sin, og går og holder hender, flørter, kysser, osv.. Jeg får helt vondt inni meg av misunnelse, og begynner å tenke tilbake på når jeg var den som hadde det sånn. Men jeg hadde det vel aldri ordentlig sånn. Jeg hadde det bare litt avogtil, når han følte for det. Men det var ikke fortiden og ekser og sånn jeg skulle klage over nå, det har jeg gjort nok her inne og andre plasser. Selv om jeg lett kunne gjort det mer, igrunn.. er alltid noe å klage på.
Jeg har klagd litt til alle, eller spesielt til Stine og Sandra, om hvor desperat jeg kommer til å være om en stund visst jeg ikke møter en fyr. Men de sier bare at jeg skal ta ting som det kommer, og at det kommer når jeg minst venter det. Irmelin sier det også. Jadda. Jeg veit jo det, men jeg venter det igrunn aller minst nå siden jeg er så desperat. Ingen gutter vil ha desperate kvinnfolk. Spesielt ikke sånn som jeg er... klagete, smådeppete... og litt skeptisk til alt som har med gutter og fast forhold å gjøre, med tanke på tillit og sånn.
(Jeg køddet litt med det der uniformgreiene isted forresten.)
Tror mamma merker på meg at jeg begynner å bli lei singellivet, for hun har sagt sånn tre ganger på en uke at: "Du kjem te å finna deg ein fin gut, du som e ei so fin jenta!" osv. Hun er litt tankeleser, det skal hun ha.. det er vel det mødre er til for.
Og de to eldste (eller spesielt B, gutten på 8) vil at jeg skal finne meg en kjæreste igjen også tror jeg. Jeg var hos de for et par uker siden, og jeg og B sto og lagde middag og snakket om kjærester og sånn. Han har nemlig en kjæreste, og en ekskjæreste. Men han savner ekskjæresten sin. Og sånn.. Så begynte han å spørre om meg og eksen min (som han kalte for onkel..), og hvem som gjorde det slutt, hvorfor det ble slutt, og om jeg savnet ham ogsåvidere. Så sa han at han savnet ham, jeg spurte hvorfor, han forklarte at det var fordi han var gøy å være med fordi han hadde så masse gøye tvspill og sånn, og at visst jeg snakket med ham så måtte jeg si det til ham. Også lovte jeg B at den neste kjæresten min også skal være gøy å være med, og at jeg skal kjøpe meg PlayStation og sånn, slik at jeg også blir litt gøy. Han er jo søt da.. :)
Måtte få ut litt sånn klage-deppe-greier, hate it. Men var litt deilig, for jeg har sittet inne med det i noen dager uten å ville si det til noen (utenom en kort melding til Anita da jeg var på mitt verste natt til igår), fordi jeg føler at alt jeg gjør bare er å klage. Men det kan jeg komme tilbake til en annen gang, for nå skal jeg i dusjen også skal jeg sove, fordi det er det voksne folk gjør om natta.
vil noen ha hun der på bildet? Send meg en mail, ok?